Boken "Joan Didion: Substance and Style" undersøker den unike nonfiction-prosastilen til Joan Didion, en av de mest anerkjente amerikanske essayistene og politiske journalistene fra det tjuende og tjueførste århundre. Didion, som var den eneste kvinnelige forfatteren blant de nye journalistene på 1960- og 70-tallet, har fått stor anerkjennelse for sine skarpe observasjoner av offentlige og politiske myter gjennom 1980- og 90-tallet. Hennes verk har vært en viktig inspirasjonskilde for mange, spesielt kvinner, som har stått overfor aldring, sorg og tap i 2000-årene. Didion er en ikonisk skikkelse, beundret av lesere, kritikere og essayister, som ofte ser på hennes prosastil som et forbilde for egne skrifter. I denne grundige analysen av Didions nonfiction, som strekker seg over de siste førti årene, viser Vandenberg hvordan den poetiske og vakre stilen også besitter en sterk retorisk kraft.