"Knausgård and the Autofictional Novel" er en grundig og nyskapende analyse av Karl Ove Knausgårds episke verk "Min kamp", som strekker seg over seks bind og 3600 sider. Denne autobiografiske romanen har fått stor oppmerksomhet for sin modige utforskning av selvet, sin medrivende lesbarhet, og sin rastløse eksperimentering med form og sjanger. I boken viser Andersen, gjennom fire kapitler, hvordan Knausgård konfronterer, utfordrer og avviser det symbiotiske forholdet mellom romaner og fiksjon. Han benytter en teknikk kalt "auto-fiksjonalisering" for å belyse dette forholdet. Det femte kapitlet tar deretter for seg den videre nedbrytningen av dette forholdet i autofiksjon, med fokus på forfattere som Sheila Heti, Rachel Cusk og Ben Lerner, og fører leserne til det Lerner beskriver som "det ytterste av fiksjon". Boken gir en dypere forståelse av romanens form i det 21. århundre og hvordan Knausgårds verk setter presedens for fremtidig litterære utforskninger.
