Boken "Literature and Skepticism" utforsker de skeptiske grunnlagene for litteratur for å revurdere fiksjonens status. Oyarzun binder den skeptiske holdningen til mulighetsbetingelsene i moderne litteratur, spesielt med fokus på narrativ form og essayistikk. Forfatteren mener at både narrativet og essayet dokumenterer forholdet mellom litteratur og skepsis på forskjellige, men komplementære og samtidig kompliserte måter. Når den narrative fremførelsen når de strukturelle grensene for det litterære, som forstått som fiksjonens domene, oppstår det en form for para-disursiv refleksjon som kritisk følger denne fremførelsen. Denne refleksjonen kan diskutere, ironisere, late som å ikke tro på narrativet, eller åpenbart motbevise det. Likevel tar narrativet avstand fra seg selv, og gir fra seg retten til en endelig sannhet i det øyeblikket hvor sannheten, essayistisk, trer frem. Forfatterne som vurderes i denne sammenhengen – Montaigne, Swift, Lichtenberg, Kleist, Kafka og Borges – representerer fremtredende figurer i både narrativ og essayistisk tradisjon.
