Boken "Merleau-Ponty between Philosophy and Symbolism" utforsker betydningen av symbolikk som et viktig og unikt element i Merleau-Pontys fenomenologi. I sine forelesninger om institusjon og passivitet uttrykker Merleau-Ponty et ønske om å 'betrakte kritikk som en symbolsk form', snarere enn å utarbeide en 'filosofi om symbolsk form'. Dette åpner for en ukonvensjonell tanke: dersom kritisk filosofi er en symbolsk form, kan den ikke avdekke sine egne grenser og er i realiteten ukritisk. Det er også viktig å merke seg at den symbolske formen aldri kan tenkes i henhold til de betingelsene kritikken produserer, men alltid er konstellert og matriseformet innenfor dem – en symbolsk form som er både i refleksjon og i det som reflekteres over, inne i bevisstheten og verden. Som Rajiv Kaushik argumenterer for, er den symbolske formen et annet navn for det Merleau-Ponty omtaler som ontologisk divergens. I dette perspektivet reiser divergensen spørsmålet om en grense både for subjektet og filosofien selv. Denne utforskningen representerer ikke mindre enn en psykoanalyse av filosofien. Kaushiks analyser gir en dypere forståelse av Merleau-Pontys tankegang og gir leseren et nytt syn på forholdet mellom kritikk, symbolikk og filosofisk refleksjon.
