Denne boken tilbyr en grundig og systematisk analyse av strukturen og troene som kjennetegner New Age-bevegelsen, samt den historiske fremvokningen av 'New Age' som en sekularisert versjon av vestlige esoteriske tradisjoner. De siste årene har New Age-bevegelsen opplevd en fenomenal vekst, sammen med en stadig økende interesse for dens ulike trossystemer og uttrykksformer. Dette fascinerende verket presenterer en omfattende studie av New Age-religion og dens historiske bakgrunn, og fungerer dermed som en veiledning i det mangfoldige og til tider forvirrende landskapet som bevegelsen representerer. Gjennom en grundig tematisk analyse av New Age-troene, basert på omfattende bruk av primærkilder, undersøker forfatteren disse fenomenene fra et religionsvitenskapelig perspektiv. Han ser nærmere på bevegelsens historiske utvikling og argumenterer overbevisende for at dens fundament ble lagt av de såkalte vestlige esoteriske tradisjonene i renessansen. Hanegraaff fremhever videre hvordan den moderne New Age-bevegelsen vokste frem som et resultat av den økende sekulariseringen av disse esoteriske tradisjonene gjennom det nittende århundre.