Boken 'Process Mysticism' presenterer en prosessfilosofisk tilnærming til mystikk og mystiske religiøse erfaringer. Gjennom tankene til filosofer som Charles Hartshorne, Alfred North Whitehead og Henri Bergson, utforsker forfatteren hvordan mystiske erfaringer kan forstås uten nødvendigvis å påstå at de er sanne i tradisjonell forstand. Inspirert av William James, er målet å undersøke hvordan slike opplevelser kan eksistere uten å stride mot de gudsbegreper som filosofer og teologer har utviklet. Boken behandler en rekke sentrale temaer, inkludert den guddommelige verdensinkluderingen, idealmakt, tragedie, det ontologiske argument, askese, via negativa, samt guddommelige visjoner og stemmer. Den tar også for seg estetikk og etikk som omfatter mystikk. 'Process Mysticism' har en økumenisk tilnærming, og søker å belyse mystiske erfaringer slik de manifesterer seg i ulike religiøse tradisjoner verden over, men forfatteren har spesielt inngående kjennskap til opplevelser innenfor de abrahamittiske religionene. Begrepet 'mystikk' kan referere både til direkte opplevelse av Gud, samt påstanden om at slike erfaringer eksisterer.
