I boken "Sounding Bodies" utforskes hvordan oppdagelser innen akustisk vitenskap på 1800-tallet har påvirket hvordan den viktorianske litteraturen fremstiller kjønn, seksualitet og intimitet. Er konsertlokalet like erotisk som soverommet? Mange forfattere fra den viktorianske tidsperioden mente dette. I midten av 1800-tallet beskrev akustiske vitenskapsmenn som Hermann von Helmholtz og John Tyndall musikk som en serie fysiske vibrasjoner som pirret øret, vekket nervene og førte til muskulære konvulsjoner. I etterkant benyttet forfattere, fra etablerte skikkelser som George Eliot og Thomas Hardy til ny kvinne-romanfattende som Sarah Grand og Bertha Thomas, samt anonyme forfattere av undergrunnspornografi, en eksplisitt fremstilling av kroppslige sanser og erfaringer. Disse forfatterne benyttet musikklyttings- og fremførelsesscenarier til å påvirke viktige diskusjoner om kjønn og seksualitet, og til å utforske temaer som handlingsrom, nytelse, vold, begjær og slektskap. "Sounding Bodies" viser hvordan både klassisk musikk og viktoriansk litteratur, til tross for deres kompleksitet, sammenfaller i en gehørbasert utforskning av kroppslighet.
