Boken 'The Hand of the Engraver' gir en dyptgående intellektuell utforskning som setter søkelys på forholdet mellom eksperimentørens hender og kunstnerens hender, og fremhever forbindelsen mellom vitenskap og kunst. Dette verket er det første som grundig undersøker møtet mellom Albert Flocon og Gaston Bachelard i etterkrigs-Pariss. Bachelard, en fremtredende filosof og historiker innen vitenskap, hadde også en dyp interesse for litterære studier og poetikk. Flocon, en tidligere student ved Bauhaus i Dessau, Tyskland, spesialiserte seg innen kobbergravering. Begge, med sine bakgrunner i den surrealistiske avantgarde-bevegelsen, opererte i skjæringspunktene mellom sine fagfelt og utforsket ukjent terreng. Bachelard opplevde vitenskapen i sin tid som stadig i radikal endring, og han strebet etter å utvikle en historisk epistemologi som kunne reflektere denne erfaringen. Han så det elementære gestuset til kobbergraverens hånd som en exemplifisering av å møte utfordringen fra motstandsdyktig og resilient materiale. Flocon ble fascinert av dette.
