Boken "The Other Synaesthesia" tar for seg synestesiens rolle, forstått som en sammensmelting av sanser og kunstformer, innenfor filosofi og litteratur. Forfatteren undersøker hvordan synestesi har blitt fremstilt fra Aristoteles til Charles Baudelaire og Jean-Luc Nancy, med et sentralt argument om at synestesi ofte leses som et uttrykk for transcendens og enhet. Likevel finnes det et annet perspektiv på synestesi, som fremhever forskjeller og utfordrer essensen. Denne alternative synestesien åpner opp for en forståelse hvor sanser og kunst ikke bare er deler av en totaliserende estetikk, men i stedet relaterer seg til hverandre i et rytmisk forhold av 'intertilhørighet'. Dermed utfordrer "The Other Synaesthesia" ideen om at nevrologisk synestesi danner grunnlaget for estetikk knyttet til synestesi. Bokens temaer inkluderer blant annet Nancys syn på fellesskap og korrespondansen mellom Franz Liszt og George Sand.
