Boken "The Step Not Beyond" er en oversettelse av Maurice Blanchots arbeid, som har stor betydning for litteratur- og filosofifaget på slutten av 1900-tallet. Gjennom sin fragmentariske form utfordrer Blanchot grensene mellom det litterære og det filosofiske. Med den obsessive nøyaktigheten som alltid har preget hans skriving, utforsker Blanchot temaene som har fått ham til å gruble fra starten av: skriving, død, overskridelse og det nøytrale. I denne boken er det Hegel og Nietzsche som står i fokus, i stedet for Mallarmé og Kafka. Blanchot bruker metaforen for skriving som et spill av tilfeldigheter. Den fragmentariske skrivingen representerer et spill som leker med grenser, der ingen enkelt term noen gang får forrang. Gjennom det tilfeldige i det fragmentariske, undersøker Blanchot ideer som forholdet mellom skriving, flaks og lov, selvets forskyvning gjennom skriving, evighetens temporaritet og selvets ansvar overfor andre.
