Boken 'Time in Exile' gir en dyptgående filosofisk utforskning av opplevelsen av tid i eksil, beskrevet som 'gerundiv' tid. Marcia Sá Cavalcante Schuback setter fokus på temporality, en tilnærming som skiller seg ut fra annen litteratur om eksil, som ofte er orientert mot romlige opplevelser, dislokasjon og følelser av nostalgi og utopi. I eksil oppleves tiden ikke som en lengsel etter fortiden eller en bestemmelse mot fremtiden, men som et nåværende øyeblikk uten forankring eller støtte. Schuback beskriver dette øyeblikket som en 'gerundiv' tilstand, der den som befinner seg i eksil oppdager seg selv i en tilstand av ren væren, utsatt for den merkelige erfaringen av å ha mistet fortiden og samtidig ikke ha noen fremtid. For å belyse dette konseptet, etablerer hun en samtale mellom tre forfattere hvis verk eksemplifiserer denne formen for gerundiv tid: den tyske filosofen Martin Heidegger, den franske forfatteren og essayisten Maurice Blanchot, samt den brasilianske forfatteren Clarice Lispector.
