Boken "Yiddish Cinema" gir en ny og modig tilnærming til den jiddiske filmens historie ved å undersøke dette tidlige diasporiske filmkonseptets fascinasjon for medier og kommunikasjon. Forfatterne, Jonah Corne og Monika Vrecar, presenterer en konseptuell og innovativ gjenvisning av jiddisk film, som utgjør et viktig, om enn lite kjent, diasporisk fenomen som opplevde sin 'gullalder' på midten og slutten av 1930-tallet. De argumenterer for at jiddisk film viser en særegen interesse for medieformer, teknologier og institusjoner, samt for relasjoner i bred forstand. Bak denne besettelsen av kommunikasjon ligger filmens engasjement med jødiske idealer og en rekke sosiohistoriske utfordringer knyttet til kommunikasjon, som immigrasjon, fordrivelse, sammenbrudd av tradisjon og mer. Forfatterne etablerer derfor en resonant samtale mellom jiddisk film, befolket av en uendelig rekke av frakoblede karakterer som ivrig forsøker å gjenopprette forbindelsen til kommunikasjonsverdenen.
