I boken 'Yiddish Cinema' presenterer forfatterne Jonah Corne og Monika Vrecar en nyskapende tolkning av jiddisk film ved å undersøke det tidlige diasporiske filmskapets fascinasjon for medier og kommunikasjon. Boken belyser et viktig, men lite kjent fenomen i filmhistorien, som opplevde sin 'gylne alder' på midten av 1930-tallet. Corne og Vrecar argumenterer for at jiddisk film utviser en særskilt interesse for medieformer, teknologier og institusjoner, samt en bredere relasjonalitet. De utforsker hva som ligger bak denne kommunikasjonsovereksponeringen, og hvordan filmene engasjerer seg med jødiske idealer og en rekke sosiohistoriske utfordringer knyttet til kommunikasjon, slik som immigrasjon, fordrivelse og sammenbruddet av tradisjoner. Forfatterne skaper en resonant dialog mellom jiddisk film, som er preget av en konstant rekke av frakoblede karakterer som ivrig forsøker å gjenopprette kontakten med kommunikasjonens verden.
