I 1972 startet Bernadette Mayer et unikt prosjekt som en del av sin psykologiske rådgivning. Hun begynte å skrive i parallelle dagbøker der hun i den ene bokført sine tanker i løpet av dagen, mens psykiateren kunne lese den andre. Med hjelp av fargeblyanter for å kode sine følelser, dokumenterte hun drømmer, hendelser, minner og refleksjoner i en språkform som var både fri og presis, og som skapte sin egen poetikk. Mayer var på jakt etter en praktisk kode, eller et kortfattet system, for å transkribere hver hendelse, hver bevegelse og hver overgang i sitt indre liv. Hensikten med denne prosessen var å utvikle et innovativt og søkende språk. "Studying Hunger Journals" registrerer denne ambisjonen, noe som er blitt anerkjent i poesien til John Ashbery som 'magnifik'.
