I denne samlingen av forelesninger fra 1912 og 1914 utforsker Rudolf Steiner den dype forbindelsen mellom Kristus, den guddommelige Logos, og menneskesjeler. Steiners budskap presenterer åndelig vitenskap som et verktøy for å forstå og verdsette meningen med kristendommen. I forelesningene, som ble holdt i København og Norrköping, får vi innsikt i hvordan Kristus er sentrum i menneskelivet på jorden, et konsept som står sentralt i fremtidens religiøse forståelse. Gjennom eksempler som Johannes Døperen, Frans av Assisi, og den moderne poeten Christian Morgenstern, blir det tydelig hvordan Kristus virker i livene til alle som søker ham. Som Paulus uttrykker det: 'Ikke jeg, men Kristus i meg', blir en veiledende tanke for den indre reisen mot å erkjenne Kristus som den ultimate religionens kjerne.
