I boken "Friedrich Nietzsche" tar Rudolf Steiner oss med på en reise inn i den komplekse sjelen til en av filosofiens mest markante figurer. Etter å ha lest Nietzsches mesterverk "Foruten godt og ondt" i 1889, oppdaget Steiner en sjelsfelleskap med Nietzsche, som han beskrev som en fryktløs forkjemper for menneskets individuelle frihet. Gjennom sine skrifter og personlige møter skildrer Steiner Nietzsches kamp mot tidens åndelige blindhet. Steiner møtte Nietzsche for første gang i Naumburg i 1895, en tid da Nietzsches mentale helse allerede var svekket. I sin selvbiografi deler Steiner sine sterke inntrykk fra møtet, spesielt med henvisning til den gripende opplevelsen av å se Nietzsche liggende på sin seng, i en tilstand han betegnet som "åndelig natt." Gjennom en lysende visjon fikk Steiner et glimt av Nietzsches tragiske skjebne, hans sjel som lengtet etter åndelig opplysning, men ikke klarte å oppnå dette. Denne dype opplevelsen forvandlet Steiners tidligere oppfatning av Nietzsche til en omfattende åndelig forståelse, og gir leseren et unikt perspektiv på Nietzsches livsverk og åndelige søken.
