Selv om de fleste lesere kjenner Goethe som poet og dramatiker, er det færre som er kjent med hans vitenskapelige arbeid. I denne strålende boken introduserer Henri Bortoft, som startet sine studier av goetheansk vitenskap sammen med J. G. Bennett og David Bohm, de fascinerende vitenskapelige teoriene til Goethe. Bortoft demonstrerer hvordan Goethes vitenskapelige tilnærming ikke er en poetisk fantasi, men en reell alternativ til den dominerende vitenskapelige paradigmen. Han argumenterer for at det er mulig med en annen, 'mildere' form for empirisme enn den som kreves av moderne teknologisk vitenskap. Gjennom å vise Goethes deltakende fenomenologi av en ny måte å se på, avslører han at det ikke bare er en historisk kuriositet, men faktisk foreslår en praktisk løsning på dilemmaene i dagens postmoderne vitenskap. Hvis du skal lese bare én bok om goetheansk vitenskap, bør dette være boken!
