Boken 'Steingjerde' av Paal-Helge Haugen, først utgitt i 1979, kan beskrives som en diktroman - en sammenhengende sekvens av dikt som sammen vever et mosaikkbilde av oppvekst i de indre bygdene rett etter andre verdenskrig. Dette var en tid da moderniteten begynte å sette dype spor i landskapet. I Haugen's verk møtes alvor og humor, og vi får et innblikk i livet mellom bedehus og danselokaler, der tradisjonell spelemannsmusikk og nykommere som rocken skaper en kontrast. Boken utforsker spennet mellom tanke og kropp, og trekker frem konfliktene mellom det gamle og det nye. Med sin unike fortellerstemme gir Haugen leseren en dypere forståelse av tidens kompleksitet.
