I boken "Knowledge Beside Itself" undersøkes den økende vektleggingen av forskning og kunnskapsproduksjon innen samtidskunsten. Boken stiller spørsmål ved samtidskunstens rolle og funksjon i økonomiske og politiske systemer som stadig mer administrerer data og følelser. Den tar for seg den spesielle oppmerksomheten som de siste årene har blitt rettet mot begrepene 'forskning' og 'kunnskapsproduksjon' både kuratorisk og institusjonelt. Samtidskunst blir her fremhevet som en strategisk innsats for å skape sosiale skillelinjer og utnyttelse av verdier gjennom å påstå en alternativ tilgang til 'kunnskap'. Den belyser hvordan samtidskunstens ulike forbindelser med humaniora, samt de sosiale og naturvitenskapene, samt kunstnernes hyppige virke innen tverrfaglige forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner, har gitt opphav til en epistemo-estetisk avvik som samsvarer med kunstens økende relevans som formidler eller katalysator for kunnskap.
