Boken "Navigation Beyond Vision" utforsker hvordan overgangen fra montasje til navigasjon endrer måten bilder og kunst fungerer som modeller for politisk handling og former for politisk intervensjon. Navigasjon tar til der kartet blir uleselig, og virker på et nivå av immanens i konstant bevegelse. I stedet for å ramme inn eller representere verden, oppdaterer og justerer navigasjonens kunst kontinuerlig flere rammer fra perspektiver både innenfor og utenfor verden. Slik blir navigasjon en operativ praksis som syntetiserer ulike størrelsesordener. Bare uker før sin tidlige død i 2014, refererte Harun Farocki kort til navigasjon som en moderne utfordring til montasje – redigering av distinkte filmseksjoner til en sammenhengende sekvens – som det dominerende paradigmet for teknopolitisk visualitet. For Farocki krever de computer-animerte, navigerbare bildene som utgjør det 21. århundrets herskende klasse av bilder, nye analytiske verktøy. Han stiller spørsmålet: Hvordan endrer overgangen fra montasje til navigasjon vår forståelse av visuel politikk?
