I boken "The Autonomy of Art is Ordinary" presenterer Kim West et essay som argumenterer for kunstens autonomi i dagens samfunn. I løpet av de seneste tiårene har en post-kritisk teoretisk og metodologisk tilnærming fått fotfeste innen humaniorafagene, der tilhengerne av denne retningen ofte avviser den grunnleggende ideen om kunstens selvstendighet, som er essensiell for moderne estetikk. West forsvarer kunstens autonomi ved å adressere flere betydelige argumenter mot denne oppfatningen i nyere post-kritisk litteratur. Han kritiserer tre sentrale posisjoner: for det første, at konseptet om kunstens autonomi er et myte om objektiv uavhengighet; for det andre, at det er uløselig knyttet til tradisjoner for formell elitisme; og for det tredje, at idealet om autonomi forsterker illusjonen om et inherent fritt og rasjonelt subjekt. Gjennom denne kritikken utvikler West prinsipper for hvordan man idag kan forstå kunstens autonomi, og han bidrar dermed til en viktig diskusjon om kunstens rolle og verdi i dagens samfunn.
