I et dramatisk øyeblikk, drevet av frykten for å bli sendt bort, rømmer Olaug. Hennes flukt fører til en skjebnesvanger hendelse som rammer henne og vennene Lovise, Amund og Johan, da de alle blir tatt av et snøras. Lovise kommer seg så vidt unna, men gleden hennes over å overleve er kortvarig. Snart møter hun det grufulle synet av vennens ansikt under snøen. I et gripende øyeblikk graver hun frem nesen og munnen hans, men det hun oppdager er hjerteskjærende – øynene hans er lukket, og han gir ingen tegn til liv. Mens stillheten omkring dem blir nesten kvælende, innser Lovise den brutale virkeligheten av situasjonen: han ligger der, dørgende stille, nesten like hvit som snøen som omgir dem. Dette er en historie om tap, frykt og den innesluttende stillheten som følger i møte med livets mørkeste stunder.
