I løpet av slutten av 1100-tallet ble Japans hovedstad, Kyoto, rammet av ødeleggende jordskjelv, stormer og branner. I møte med denne harde virkeligheten valgte poeten og buddhistpresten Kamo-no-Chomei å trekke seg tilbake fra den 'grusomme verden' han kjente, og søkte tilflukt i de skogkledde fjellene. Her bygde han sin berømte hytte på bare ti kvadratfot. Fra denne ensomme og avsidesliggende tilværelsen skrev han Hojoki, et bemerkelsesverdig litterært verk som skildrer menneskelig elendighet, samt hans nye liv preget av enkle sysler, turer og vennlige gjerninger. Mot slutten av verket stiller han derimot spørsmål ved sin egen fornuft og integritet i sitt valg av livsstil. Har han kanskje blitt for knyttet til sin egen avkobling?
