Psykologer ville kanskje kalle det folie à deux... 'Bruno klappet hendene sine sammen. Vi møtes på et tog, ser du, og ingen vet at vi kjenner hverandre! Forstår du?' Fra dette øyeblikket, nesten mot sin egen vilje, blir Guy Haines fanget i et mareritt av delt skyld og en snikende sammensmelting av personligheter.
