I "Strangers to Ourselves" utforsker Julia Kristeva begrepet fremmedlighet, som omfatter både den utenlandske, marginaliserte personen i et samfunn, samt den indre fremmedheten i individet. Dette er en dypere utforskning av hvordan en person opplever sin egen identitet, som skiller seg fra ytre fremtoning og de bevisste oppfatningene av seg selv. Kristeva tar utgangspunkt i personlige refleksjoner og utvider perspektivet ved å vurdere verdenslitteratur og filosofi. Hun dykker ned i hvordan fremmede har blitt fremstilt fra den greske tragedien til Bibelen, samt litteratur fra middelalderen, renessansen, opplysningstiden og det 20. århundre. Gjennom å undersøke grove endringer i lovgivningen rundt fremmede opp igjennom historien, gir hun leseren en ny og tankevekkende innsikt i hvordan vi forstår vår egen sivilisasjon.
