"Phänomenologie des Geistes" er et sentralt verk av den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel, skrevet i 1807. Boken utforsker utviklingen av menneskelig bevissthet og er en grunnpilar innenfor den tyske idealismen. Hegel tar leseren med på en reise gjennom ulike stadier av bevissthet, fra sanselighet til selvbevissthet, og videre til absolutt bevissthet. Verket er kjent for sin dype og komplekse analyse av hvordan sjelen, eller ånden, manifesterer seg i ulike former av erfaring og forståelse. Hegels metodikk omfatter dialektikk, hvor motsetninger forenes for å nå høyere nivåer av forståelse. Denne boken har hatt en betydelig innflytelse på filosofisk tenkning, og dens tanker om bevissthetens utvikling fortsetter å være relevante innen moderne filosofi og samfunnsvitenskap.
