I løpet av en sommer på det mecklenburgske landskapet opplever forfatteren Ellen en spesiell tid sammen med familie og venner. Det er en tid preget av en tydelig samfunnsmessig stagnasjon, som er merkbar mot slutten av 1970-årene. Likevel, i løpet av disse få månedene som i minnene fremstår som både unike og uendelige, skapes det en levende fellesskap. 'Sommerstück' er ikke bare fortellingen om en bemerkelsesverdig sommer; det er også et kunstnerisk avskjed med en politisk utopi.