I boken 'Og jeg ristet en favoritt' får vi et gripende innblikk i Friederike Mayröckers tanker og følelser etter tapet av hennes kjæreste og medforfatter, Ernst Jandl. Hun har samlet minner, drømmer, samtaler, sitater, inntrykk og observasjoner på notatlapper, hvor hvert ord og hver setning synes å falle på plass som modne frukter fra et tre. Gjennom en poetisk reise i hukommelsens labyrinter forvandler hun selv de mest flyktige og ubetydelige opplevelsene til magiske partikler, hvor språket beskytter og bevarer dem 'hermetisk'. Denne boken utforsker dybden av sorg, kjærlighet og poesi, og skaper en sterk forening mellom avskjed og gjenforening.
