«Soleil de la Conscience» (Sun of Consciousness) er det første publiserte verket av den martinicanske filosofen Édouard Glissant, og markerer starten på hans poetiske virke. I denne boklengde essayen presenteres et taktilt og utforskende perspektiv som tar for seg Glissants sentrale temaer; blant annet créolisation (kreolisering), mondialité (verdensomspennende perspektiv, i kontrast til globalisering) og opacité (uklarhet). Boken uttrykker en tydelig avvisning av kolonialisme og omvendt eksotisme. Glissant skildrer en følelse av fremmedgjøring som han opplever som «utlending» i et land som han er knyttet til gjennom «den første siden av passet» sitt. Dette blir hans hovedbekymring. Ved å posisjonere seg selv som både annerledes og lik, åpner Glissant for en ny narrativ og fremstilling av en (annen) historie: den karibiske.
