«Antisthenes: Cynismens grunnlegger» av Charles Chappuis er en virkelig perle av en bok. Oversatt fra fransk, setter den Antisthenes (444-365 f.Kr.) i rett stand som grunnlegger av den kyniske skolen innen gresk filosofi, og plasserer ham ved siden av hans mentor, Sokrates, som han studerte under i tjue-fire år. Boken sammenligner også Antisthenes med Platon, en medstudent av Sokrates og hans rival på ideenes arena, samt Diogenes, som var hans elev og senere leder for kynismen. Gjennom Antisthenes’ liv og arbeid forbindes han med en imponerende rekke filosofer, fra Diogenes til Krates, Zeno fra Kition, som grunnla stoisisme, og videre til Epictetus og selv Marcus Aurelius. Som en av de tidligste kjente nominalistene i antikken, utviklet Antisthenes en logikk som 'benekter rasjonell kunnskap og generelle ideer', 'undertrykker all definisjon', og 'avviser motsetninger og feil'. Hans tanker plasserer ham derfor filosofisk langt unna Platon, og åpner opp for en ny forståelse av filosofi som veier seg mot realitetens rå realistiske aspekt.
