I løpet av første verdenskrig oppsto det en rekke konflikter mellom folks ofre og deres politiske deltakelse, noe som førte til kriser i parlamentarisk legitimitet. Denne boken sammenligner debattene i Storbritannia, Tyskland, Sverige og Finland om revolusjon, folkestyre, demokrati og parlamentarisme, samt de transnasjonale forbindelsene mellom dem. Den britiske reformen, som i stor grad handlet om å vinne krigen snarere enn å fremme demokratiet, gjenopprettet imidlertid den parlamentariske legitimiteten, i motsetning til Tyskland, hvor de allierte kravene om demokratisering fikk reformene til å fremstå som forræderi og dermed fremmet nasjonale tyske løsninger. Sverige tok kun i bruk vestlige politiske modeller etter betydelige konfrontasjoner, men reformene etablerte landet på sin vei mot sosialdemokrati. I Finland førte konkurrerende russiske revolusjonære diskurser samt tysk og svensk inspirerte appeller til lovlighet til at den parlamentariske legitimiteten ble svekket, noe som resulterte i en borgerkrig. Kun et republikansk kompromiss pålagt av Ententen, etter et royalistisk initiativ i 1918, førte til etableringen av en ny politisk orden.
