Vito lengter etter å komme seg ut av sin iskalde leilighet i Kreuzberg. Spørsmålet er imidlertid: Hvor skal han dra? Skal han returnere til Atlanterhavet, hvor han en gang var lykkelig og hvor moren fortsatt levde? Det som begynner med en katt, utvikler seg til en grusom søken etter årsakene til hans ensomhet, med innslag av småkriminalitet og mot til å konfrontere sin egen sårbarhet. Anton Weil tar tak i de store temaene som preger hans generasjon: isolasjon, seksualitet og kjærlighet, sorg og ny begynnelse. Boken er en fengslende fortelling, som hele tiden står på kanten av å eksplodere, med en kaleidoskopisk blanding av usannheter og villfarne spor. Dette er en intens reise gjennom psyken til en hel generasjon, preget av både håp og en kjærlighetserklæring til det ekte livet.
