I "Suppose a Sentence" retter Brian Dillon blikket mot de skjulte og komplekse gledene ved setningen. Gjennom en rekke essays inspirert av en enkelt setning – fra Shakespeare til Gertrude Stein, John Ruskin til Joan Didion – utforsker boken stil, stemme og språk, i tillegg til leserens subjektivitet. Verket fungerer både som en øvelse i praktisk kritikk og som en serie eksperimenter eller utfordringer. Dillon gir en polemisk og personlig refleksjon over setningens kunst i litteraturen. Uavhengig av om setningen representerer et strengt uttrykk for en tilstand av sårbarhet, ytterlighet, eller til og med galskap, eller om den er en nøye kalibrert sammensetning, undersøker Dillon ikke bare hvordan setningen fungerer og hvorfor, men også hva setningen en gang var, hva den er i dag, og hva den potensielt kan bli i fremtiden.
