Fra Paris på 1920-tallet og fremover har kvinnelige poeter, essayister, malere og kunstnere i ulike medier aktivt samarbeidet om å definere og utvikle surrealismens grunnleggende prosjekt. Dette prosjektet handler om å oppnå en høyere, åpen og dynamisk bevissthet, hvor ingen aspekter av virkeligheten eller fantasien utelukkes. Egentlig, få kunstneriske eller sosiale bevegelser kan skilte med så mange kvinnelige forkjempere, grunnleggere og deltagere – muligens bare feminisme kan sammenlignes. Likevel har kvinners bidrag til surrealismen blitt i stor grad ignorert eller vært ukjent utenfor bevegelsen. Denne antologien, som er den første av sitt slag på noe språk, fremhever bredden og betydningen av kvinners bidrag til surrealismen. Gjennom å la de surrealistiske kvinnene tale for seg selv, har Penelope Rosemont samlet nesten tre hundre tekster fra nittiseks kvinner fra tjueåtte land. Hun åpner boken med en kortfattet oppsummering av surrealismens grunnleggende mål og prinsipper, etterfulgt av en diskusjon om kjønnsrollens plass i bevegelsens opprinnelse. Deretter organiserer hun...
