I vår moderne tid liker vi å gi oss selv ros for vår sofistikasjon, og vi mener at vi har skapt en verden som våre noe uforstandige forfedre aldri kunne ha forestilt seg. Imidlertid vil en grundig lesning av verkene til disse forfedrene raskt avkrefte en slik oppfatning. E. M. Forsters novelle "The Machine Stops" er et strålende eksempel på dette. Forster ser ut til å ha forutsett den allestedsnærværende 'Zoom'-samtalen og forstod riktig hvordan denne teknologiske kunnskapen ville medføre en åndelig utarming. I "The Machine Stops" har menneskehetens fremskritt nådd sitt høydepunkt med Maskinen, som tok seg av alle aspekter av den menneskelige erfaringen og forutså ethvert behov. Resultatet ble at det eneste menneskene hadde igjen å gjøre var å spise, og dersom algoritmen tillot det, å formere seg. Når algoritmen derimot bestemte at det var på tide med Eutanasi, ble dette gleder gledelig akseptert. Maskinen var ikke bare et resultat av menneskelig oppfinnsomhet, men også selve manifestasjonen av fremgang. Og så... ble det...
