I "Svalene sover på månen" møter vi Teo, som tilbringer ni måneder med å ta vare på moren sin inntil hun dør. I sin ungdom fant Teo inspirasjon i futurismen og ønsket å frigjøre seg fra den overbeskyttende, men kjærlige moren. Gjennom pandemiens isolasjon oppdager hun en ny måte å forstå verden på, hvor hun anvender et mikroblikk for å utforske sine omgivelser og seg selv. Teo begir seg ut på en reise for å danne nye fellesskaper, samtidig som hun fordyper seg i studiet av trekkfugler og nomadiske livsformer. Dette er debutromanen til Susanne Christensen, en gripende fortelling om tap, selvoppdagelse og lengselen etter tilhørighet.
