Boken «Med et brennende hjerte» tar for seg livet og virkningen til Martin Tranmæl, en sentral skikkelse i den norske arbeiderbevegelsen i første halvdel av 1900-tallet. Tranmæl ble landskjent for sin rolle som leder av den radikale Fagopposisjonen i 1911, en bevegelse som bidro til at venstrefløyen i Arbeiderpartiet oppnådde flertall i 1918. Han var så betydningsfull at medlemmene av andre fraksjoner ble referert til som tranmælitter. Denne boken utforsker Tranmæls innflytelse som en uformell leder av arbeiderbevegelsen fram til 1960-årene, selv om han aldri hadde den formelle titlen som leder. Gjennom sin tid i partiets sentralstyre fra 1918 til 1963 og sitt engasjement i sekretariatet i LO fra 1918 til 1946, utøvde han stor makt. I tillegg var han landsmøtevalgt redaktør av Socialdemokraten/Arbeiderbladet fra 1921 til 1949, en posisjon som ga ham muligheten til å påvirke bevegelsens agenda og retning. Boken gir et grundig innblikk i hans betydning for arbeiderbevegelsens utvikling og hvordan han formet politikken i sin samtid.
