I boken "Sviket" av Harry Rødner utforskes de utbredte antijudaistiske og antisemittiske holdningene som preget Norge før andre verdenskrig, samt hvordan disse holdningene fulgte myndighetene også i eksil. Rødner dokumenterer grundig at den norske regjeringen i London mottok klar informasjon om de forberedelsene som ble gjort for å utrydde jødene, inkludert de norske, frem mot sommeren 1945. Donau-aksjonen, som var en sentral del av denne utryddelsen, ble minimalt omtalt av regjeringen, som behandlet det som et utenrikspolitisk spørsmål. Gjennom journalistisk virksomhet lot presseorganet Norsk Tidend seg imidlertid påvirke av religiøs retorikk, der jødene ble beskyldt for svik og gjort ansvarlige for sin egen skjebne. Dette synet ble særlig ivret for av statsminister Nygaardsvold og utenriksminister Lie, som begge var imot enhver form for særbehandling av jødene. Selv de såkalte hvite bussene, som skulle redde jødiske liv, klarte ikke å hjelpe norske jøder. De ble utelatt fra de listene som ble benyttet for å identifisere fanger som skulle transporteres ut av Tyskland. Det er imidlertid verdt å merke seg at 64 internerte norske jøder ble fraktet fra Berg og Grini til Sverige i begynnelsen av mai 1945. Etter krigen førte tilbakeføringen av beslaglagte formuer til en ytterligere diskriminering av jøder, noe som understreker det groteske i situasjonen de sto overfor. Rødners verk er en viktig bidrag til forståelsen av Norges historie under krigen og det sviket som mange opplevde.
