I mennesker med gode intensjoner, både på venstre og høyre side av det politiske spekteret, er det en felles bekymring: Hvordan har samtalen om rase blitt så absurd? I sin bestselgende bok argumenterer den anerkjente lingvisten John McWhorter for at en illiberalisme forkledd som antirasisme faktisk skader svarte samfunn og svekker det sosiale stoffet i vår kultur. Vi får høre at vi bør lese bøker og lytte til musikk av personer med farge, men at det å bære visse klær plutselig regnes som 'kulturell appropriasjon.' Det blir hevdet at det å være hvit automatisk gir privilegier, mens å være svart betyr at man er et offer. Mange ønsker å ytre seg, men frykter at de vil bli ansett som 'unwoke' eller, enda verre, stemplet som rasister. Ifølge McWhorter er roten til problemet at en godt ment, men skadelig form for antirasisme har utviklet seg til å bli en religion – en som er ulogisk, utilgjengelig og utilsiktet neoraskistisk. I 'Woke Racism' avdekker McWhorter hvordan denne nye religionen fungerer, fra den opprinnelige synden med 'hvitt privilegium' til våpeniseringen av avlysning.
