I stedet for å bruke de siste 50 årene på å bearbeide omfanget av ondskapen under Holocaust, fokuserer denne boken på et land som ifølge forfatteren i stor grad har oversett sin egen deltakelse og forsøkt å minimere sin nasjonale hukommelse om hendelsen. Boken gir en grundig analyse av hvordan kollektive traumer kan bli undertrykket, og kaster lys over de historiske og kulturelle konsekvensene av dette. Gjennom en kritisk tilnærming utfordrer forfatteren leserne til å reflektere over betydningen av hukommelse og ansvar i konteksten av Holocaust.