Helene Schweitzer, født i Berlin, vokste opp i Strasbourg i en tid preget av betydningsfulle sosiale, arkitektoniske og historiske endringer. I dette kulturelle landskapet, som datter av en professor i historie, møtte Helene den unge pastoren Albert Schweitzer (1875–1965). Deres vennskap utviklet seg dypt i løpet av et tiår før de giftet seg i 1912. I løpet av disse årene var Helene den første kvinnen som fungerte som inspektør for byens barnehjem i Strasbourg, en rolle hun hadde i fire år, før hun ble sertifisert sykepleier. Hun var også involvert i redigeringen og korrekturen av flere av Schweitzers bøker innen ulike fagområder, mens de samarbeidet for å realisere sin felles drøm om å vie livene sine til menneskeheten. I 1913 grunnla Albert og Helene Schweitzer det som nå er det lengstlevende sykehuset etablert av europeere i Afrika, Albert Schweitzer Hospital, som ligger i dagens Gabon. Med sin stille styrke, klare hensikt, uavhengige ånd og brede spekter av ferdigheter og talenter, var Helene en viktig støttespiller for sitt livsverk.
