Denne nyoversatte samlingen av dikt er utgitt i en tospråklig utgave, redigert av den frankofone forfatteren Nadia Tueni. Samlingen inneholder over førti utvalgte dikt, samt artikler som belyser Tuenis litterære arbeid. Boken inkluderer både den aldri før oversatte 'Sentimentale arkiver av en krig i Libanon' av Christophe Ippolito og Paul B. Kelleys oversettelse av 'Libanon: Tjue dikt for én kjærlighet', også fra Tueni. Tueni er sterkt inspirert av språkene til Rimbaud, Lautréamont og surrealistisk poesi, men hun skylder også mye til de libanesiske avantgarde-dikterne, som på sin side har bidratt til hva som er blitt omtalt som 'en revolusjon i poetisk språk'. Hennes verk er dypt forankret i det poetiske og politiske landskapet i hjemlandet. Som mange libanesiske forfattere var Tueni aktiv i politiske sirkler, spesielt etter krigen i 1967. Denne boken tar for seg lidelsen - minnene om en forlatt hage som falmer bort - og av en poet som står i sentrum av sin tid.
