Boken "Outcasting Armenians" tar for seg den lovende og progressive perioden i det osmanske 19. århundre, spesielt Tanzimat-epoken, med fokus på arkivene fra den armenske patriarkatet i Konstantinopel (APC) i løpet av denne tiden, samt de osmanske provinsene. Til tross for at den multietniske og multikulturelle karakteren til det osmanske imperiet ofte fremheves i historiske dokumenter, blir kildene fra mange av disse gruppene—som arabere, armenere, alewiter, assyrere, kaldéer, tsjekkasere, ezidier, jøder, kurdere, nestorianere, rum, tyrkere og zazzer—sjeldent brukt, om ikke helt utelatt. I denne studien avdekker Suciyan og analyserer rike arkivmaterialer som viser at disse gruppene verken var autonome eller adskilte, men snarere en integrert del av alle aspekter av det osmanske livet. Fortellingene om deres liv er avgjørende for en nøyaktig historisk fremstilling av Tanzimat-epoken. Dokumentene Suciyan benytter inkluderer personlige og kollektive begjæringer, avhørsprotokoller, medisinske rapporter og ordre.
