Inskripsjonens enkle handling, både minut og episk, kan fungere som et kraftig verktøy for å vittne og gi stemme til de som er undertrykket, tausgjort og glemt. Gjennom epokene med Hafiz al-Asad og hans sønn Bashar, har syriske politiske dissidenter skrevet omfattende om sine opplevelser knyttet til fengsling, både under oppholdet i fengsel og i tiden etterpå. Denne litteraturen, som i stor grad er uoversatt til engelsk, er avgjørende for å forstå den opposisjonelle politiske kulturen blant dissidenter siden 1970-tallet - en kultur som la grunnlaget for den syriske revolusjonen i 2011. Utviklingen av fengselslitteratur som en spesifikk sjanger har bidratt til å artikulere motstand mot autoritære regimer, inkludert Assad-regimet. Likevel går betydningen av syrisk fengselslitteratur utover det å være et vitnesbyrd, den uttrykker kreativ motstand og kaster lys over den større kulturelle og historiske bakgrunnen til den syriske opprøret. Fengselslitteratur, med sin mangfoldighet, utfordrer de narrative strukturene og de konvensjonelle tilnærmingene.
