The New Method of Learning and Teaching Jurisprudence According to the Principles of the Didactic Art Premised in the General Part and in the Light of

Boken "The New Method of Learning and Teaching Jurisprudence" representerer den første komplette oversettelsen fra latin til engelsk av Gottfried Wilhelm Leibniz's verk "Nova methodus discendae docendaeque Jurisprudentiae". Dette verket, som omfatter lxxxvii sider, gir et innblikk i Leibniz' syn på juslæring og undervisning, og fungerer som en særdeles viktig indikasjon på hvordan juridisk utdannelse utviklet seg i senrenessansen, omtrent i 1667, året da John Milton publiserte "Paradise Lost". Leibniz er bedre kjent for sine bidrag til filosofi, metafysikk og matematikk – blant annet som en medoppdager av kalkulus i samarbeid med Isaac Newton – men hans erfaring som advokat, diplomat og dommer ved Mainz' anke-domstol gir ham en unik innfallsvinkel til jussfaget. Denne oversettelsen av den uomtalte utgaven fra Frankfurt i 1667 er den første uavbrutte gjengivelsen av teksten i moderne språk, utført av Carmelo Massimo de Iuliis fra Università Cattolica del Sacro Cuore, med tilhørende kommentarer som gir leseren en dypere forståelse av de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for Leibniz’ undervisningsmetoder.