Alvar Aalto (1898–1976) etterlot seg et unikt preg innen modernismen. Inspirert av både landskapet og den politiske uavhengigheten i hjemlandet Finland, skapte han bygninger som utstrålte varme, myke former og medfølelse. Aalto skilte seg markant fra de kalde, mekaniske og geometriske designene som preget mye av den samtidige europeiske arkitekturen. Uansett om det var en kirke, en villa, en badstue eller et offentlig bibliotek, er Aaltos organiske strukturer preget av bruken av murstein og treverk, som ofte inkluderer bølgende former. Dette estetiske uttrykket finner også sin plass i hans møbler, glasskunst og lampe-design. Aalto var en detaljfokusert arkitekt som understreket menneskeligheten i sitt arbeid, med utsagnet: «Moderne arkitektur betyr ikke å bruke umodne nye materialer; det viktigste er å jobbe med materialer for å oppnå en mer menneskelig linje.» Mange av Aaltos offentlige bygninger, som rådhuset i Säynätsalo, forelesningssalen ved Otaniemi tekniske universitet, Helsinkis National Pensions Institute og Helsinkis Kulturhus, eksemplifiserer hans visjon.