Japansk samtidsarkitektur har lenge vært blant de mest nyskapende i verden, anerkjent for sin bærekraft og uendelige kreativitet. Hele åtte japanske arkitekter har fått tildelt Pritzker-prisen, noe som understreker landets betydning innen arkitektur. Siden Verdensutstillingen i Osaka i 1970 har moderne forme vært i fokus, og Japan har inntatt en sentral rolle på den globale arkitekturscenen. Tadao Andos geometriske tilnærming har satt japansk byggeskikk på kartet ved å bygge en bro mellom øst og vest. Etter hans betongbygninger har figurer som Kengo Kuma, Shigeru Ban og Kazuyo Sejima utviklet en mer bærekraftig tilnærming til arkitektur. Yngre generasjoner av arkitekter har begynt å utforske nye retninger, i harmoni med naturen og tradisjonelt håndverk, samtidig som de stadig søker etter nye former. Denne boken presenterer det nyeste innen japansk byggekunst og knytter denne unike kreativiteten til landets høye befolkningstetthet, moderne økonomi, lange historie og hyppige naturkatastrofer i form av jordskjelv. Å akseptere tvetydighet, kontinuerlig forandring og katastrofer er essensielt for å forstå hvordan japansk arkitektur skiller seg fra den europeiske og amerikanske tradisjonen.
