Egon Schiele (1890–1918) frigjorde seg fra skyggen av sin mentor Gustav Klimt og fikk bare ti år til å sette sitt preg på moderniteten før spanskesyken tok livet hans. Som et barnemirakel, bevisst sin egen genialitet og en lidenskapelig provokatør, var dette ikke en stor utfordring for ham. Hans tynne, overstrakte figurer, ekstreme skildringer av seksualitet og selvportretter, der han iscenesatte seg selv med utmattede ansiktsuttrykk som balanserte mellom brilliant og gal, manglet den dekorative kvaliteten som kjennetegnet Klimts hymner om kjærlighet, seksualitet og hengivenhet. I stedet talte Schieles verk om en brutal ærlighet som rystet og forandret det sosial kulturlandskapet i Wien. Selv om hans arbeider senere ble stemplet som 'degenererte' og nesten ble glemt, har de hatt en dyp innflytelse på generasjoner av kunstnere, fra Günter Brus og Francis Bacon til Tracey Emin. I dag fortsetter hans den gang misforståtte kunstneriske uttrykk å fascinere og inspirere.
