Den 15. desember 1868 ble Carl Friedrich Philipp von Martius (1794–1868), professor i botanikk ved Universitetet i München og direktør for den kongelige botaniske hagen, båret til sin grav i en kiste dekket med friske palmblader. Dette var en hyllest til hans banebrytende verk, 'Natural History of Palms', som omfattet tre volumer og ble publisert mellom 1823 og 1853. Dette encyklopediske verket representerte den samlede menneskelige kunnskapen om palmer, og inneholdt 240 utsøkte kromolitografiske illustrasjoner, inkludert landskapsbilder av palmhabitater samt botaniske disseksjoner. Dette episke verket bygde på von Martius' ekspedisjon til Brasil og Peru, hvor han reiste sammen med zoologen Johann Baptist von Spix. Ekspedisjonen, som ble sponset av kong Maximilian I av Bayern, hadde som mål å utforske naturhistorie og innfødte stammer. Mellom 1817 og 1820 reiste de over 2.250 km (1.400 miles) gjennom Amazonas-bassenget, det mest artsrike palmområde i verden, hvor de samlet inn og skisset ut eksemplarer.
