Egon Schiele (1890–1918) fremstår som en banebryter innen østerriksk ekspresjonisme og er ansett som en av de mest oppsiktsvekkende portrettmalerne i det 20. århundre. Med sin grafiske stil, figural forvrengning og sitt opprør mot konvensjonelle skjønnhetsstandarder, utviklet han seg fra å være en lærling under Gustav Klimt til å skape en egen, mer rå og konfronterende estetikk. Schiele benyttet seg av skarpe linjer, intense farger og særpregede, forlengede figurer i sine verker. Hans mange portretter og selvportretter sjokkerte det velstående Wien med en uforglemmelig psykologisk og seksuell styrke. Han valgte ofte erotiske, avdekkende eller skremmende poser, der han selv eller modellene hans krøp sammen på gulvet, lå med beina spredt, så stygt på betrakteren eller fremhevet sine kjønnsorganer. Modellene hans vekslet mellom å være mager og syk eller sterke og sanselige. Mange av hans samtidige opplevde Schieles kunst som ikke bare stygg, men også moralsk problematisk; faktisk ble han i 1912 kortvarig fengslet for obscene handlinger. I dag er hans arbeid anerkjent som en viktig del av kunsthistorien.
